The three Norwegian Saints as seen at the Westfront of the Nidaros Cathedral in Trondheim, Norway. (From the left, Archbishop Eystein, St. Hallvard, Sta. Sunniva and St. Olav).
St. Olav in the center
The Nidaros Cathedral, Trondheim, Norway.
The Nidaros Cathedral in Trondheim is Scandinavia’s largest medieval structure and was built over the grave of the catholic King Olav Haraldson, who died on the Stiklestad battlefield in 1030 A.D. The King was subsequently canonized as St. Olav and for four centuries Trondheim became an important and leading city of holy pilgrimage together with Jerusalem, Rome and Santiago de Compostela.
The statue of King Olav Trygvasson, the founder of the City of Trondheim (Nidaros) in 997 AD.
The different versions of the Order from 1847 until today can be divided into six different versions
Type 1847-1882: By jewelers Carl Fredrik Carlman, Christian Hammer and J. Tostrup - King Oscar I, King Carl XV and King Oscar II, 18K gold
1847-73: 3 classes, Grand Cross, Commander (with Star) and Knight. The name of the order was "Den norske Sanct Olafs Orden" (The Norwgian Order of Sanct Olaf) until 1906.
1855-90's: Some of the Knight and Commander types were bestowed with Brilliants. The brilliants were arranged in a circle around the Lion in the centre of the Cross instead of the normal rings in blue and white enamel.
1873: Commander Class divided into two classes on July 19th, 1873, the day after the Coronation of King Oscar II in Trondheim. Commander 1st Class (with Star) and Commander 2nd. Class (without Star). The new Commander 2nd. Class was only awarded to foreigners until 1891, when the first one was awarded to a Norwegian recipient.
Type 1882-1905 King Oscar II: By Court Jeweler J. Tostrup - King Oscar II, 18K gold
1882: The collar introduced as an additional insignia of the Order for the Grand Cross class and not as a separate class. The Collar was automatically awarded with the Grand Cross from 1882 until 1906.
1890: Knight 2nd class in silver introduced. From 1890 -1906 only foreigners were awarded Knight 2nd. class.
Type 1906-1937 King Haakon VII - 1: By Court Jewleler J. Tostrup - King Haakon VII, 18K gold with standing lion on top of the crown
1906: The Collar was introduced as a separate class. The name of the Order changed to "Den norske St. Olavs Orden" - The Norwegian Order of St. Olav.
1915: The first non-royal woman awarded St. Olav. Cathinka Guldberg, Knight Class 1.
1928: Foreigners awarded Commander Class 1 receives only the Star and not the cross (badge).
1935: The name of the Commander Class 1 formally changed to "Commander with Star"
Type 1937-1957 King Haakon VII - 2: By Court Jeweler J. Tostrup - King Haakon VII and King Olav V, 18K gold, NO small lion on top of the crown
1937: The lion on top of the insignia was removed. The small raised lion on top of the crown of the Grand Cross, Commander and the Knight was removed.Allthough the new coat of arms was introduced in 1937, St.Olavs badges did not change till after the war. Spink examples in London were made with the new crown, andit was only after the war that they started removing the lion from the crown before reissuing.
Type 1942-1945 WW II Spink & Son: Manufactured By Spink & Son, Ltd, London, silver-gilt, smaller, different design of the Star
1942-1945: During WWII the Orders were made by Spink & Son in London, England.
1947: The first non-royal woman awarded the Grand Cross of the Order. Sigrid Undseth, Author, 1928 Nobel Prize in Literature.
Type 1957-2005 King Olav V: By Court Jeweler J. Tostrup and David Andersen, King Olav V and King Harald V, silver gilt, square shaped "O"s between the cross arms of Grand Cross and Commander Badges. The Knight's Class unchanged with oval shaped "O"s and identical to the 1937 version but in silver gilt for Knight Class 1 instead of gold
1957: Silver gilt used instead of gold. All badges post 1937 both the Commander and Grand Cross badges are supposed to have the same shape except for some slight changes in manufacturing techniques over the years. The original dies for the Commander and Grand Cross badge broke however in 1957 reportedly since gilt was substituted for gold and presumably one of the reasons why the old die broke since silver is harder than gold. The King's Medal for Merit and the Royal Court Medals changed at the same time from gold to silvergilt, a change in order to save money. The new die for St. Olav came out with the square "O"s between the cross arms instead of the old oval shape. This was not intended but accepted rather and have stayed like that ever since. There is no difference in the O's on the knight's badges or the GC breast star, at least not of the same proportion as with the Commander's badge. This has been confirmed by several of Court Jeweler J. Tostrup's old jewellers who were there at the time.
1985: The Order no longer awarded to foreign nationals except for foreign Royals and Heads of State. The Norwegian Order of Merit instituted in 1985 by King Olav V as a new separate Order to be awarded to foreigners and Norwegians permanently residing abroad for outstanding services to Norway.
1994: David Andersen in Oslo appointed as the new Royal Court Jeweler for the Order. The manufacture of the insignia is today contracted out to former J. Tostrup employees at Tostrup-Gaardens Silversmith in Oslo. This firm is the actual manufacturer of the insignia but officially it is made in the name of jeweler David Andersen.
The badge (pre-1961) is made of 18 carat gold in the shape of a 8 pointed Malteser cross in white enamel with 4 "O"s (Olav) each with a crown and located between the arms of the cross. A red globe with a raised golden lion with an ax surrounded by 3 enamel rings in white, blue and white. On top of the badge a crown with enamel dots in red, blue and white (a standing small lion on top for the 1906 - 1937 version). Measurements: 84mm x 61mm Weight: 35gram. Two crossed swords in blue enamel and gold for Military versions. On the reverse the red globe has the inscription in gold "Ret og Sandhet" (Justice and Truth) the motto of King Oscar I. Measurements: 94mm (4 inches) x 62mm (2.36 inches) Weight: 38gram.
GRAND CROSS COLLAR OF THE ORDER
The collar of the Order was introduced in 1882 and was automatically awarded to Grand Cross recipients until 1906. In 1906 the Collar was establised as a separate and the highest class of the Order.
The early version of the Collar awarded by King Oscar II from 1882 - 1905 were made of different metals, some in silver gilt and others in gilted bronze.
The Collar of the Order from 1906 until today both changed in appearence and metal content. The Collar has since 1906 been made in gold and consists of 6 crowned "O"s, 6 State coats of arms in red enamel with a golden lion, and 12 old Trondheim archiepiscopal insignia: a gold cross with trefoil ends and silver axes with gold shafts.
Please note: A few copies of the Collar is reportedly believed to exist including at least one made by a Danish jeweler Meyer for his own private collection before he died a few years ago and also at least one made for a German collector. All genuine Collars from 1882 should reportedly be marked with a date stamp.
GRAND CROSS STAR OF THE ORDER
The stars are made in silver, either 830 S or sterling (925). The silver contains copper, which make them look less bright than pure silver (1000), so the jeweler plate the stars of the Order electronically with 100 % (1000) pure silver to obtain gloss. The high gloss layer is very thin and can be worn or polished off on older stars, making their surface appearance dull.
The star of the Order is an eight-pointed solid silver sterling star. At its center there is a red medallion with the lion surrounded by a white Malteser enamel cross and the 4 crowned "O"s. It is worn on the left side of the chest.
GRAND CROSS SASH OF THE ORDER
The sash of the Order is of red silk moiré with white-blue-white striped edges and 3.94 inches (10 cm) wide. It is placed on the right shoulder with the badge resting against the right hip. The collar is not worn when the sash is used.
LADY’S GRAND CROSS SASH
The Lady's Grand Cross sash is made of a narrower ribbon (5 cm) than the one used for men (10 cm). The ribbon used for the Lady’s sash is the same as used for the Commander Neck ribbon.
THE INSIGNIA IS NOT THE PROPERTY OF THE RERCPIENTS
Upon the death of a Knight of Saint Olav, the insignia of the Order must be returned.
Carlman: More angle in the tips of the badge. Update pending.
*Type 1882 -1905*
Tostrup: Less angle in the tips of the badge/current style of the tips. Update pending
*Type 1905 -1937*
*Bagde made of 18K (750) gold with enamel work ithe cross in white color and in the center a red globel with a golden lion surrounded by the national colors of Norway red, white and blue. A small standing lion in gold is placed on top of the crown.
*Type 1937 - 1957*
The same as for type 1906-37 except that the small standing lion on top of the crown has been removed. In 1961 the jeweler's die from 1946 broke for the Grand Cross and the Commander Badges and a new die was made but with a slightly larger "O" monograms between the cross arms. The version from 1937 - 1960 should therefore have slighty smaller "O" monograms than the later version made with new dies from around 1957.
*Type 1942-45 WW II Spink & Son*
Spink Knight 1. class (53 issued - 1 known in private collection) Update pending
*Type 1957 - Today*
The same as for type 1937-61 except that the Grand Cross/Commander Badge/Knight are made of silver-gilt with square shaped "O"s (for Olav) and the color of the "gold" is lighter compared to earlier version made of 18K gold with a more intense dark yellow gold color.
**GRAND CROSS STAR OF THE ORDER**
Pre 1925: Solid Sterling silver with white enamel cross and red center globe with standing golden lion surrounded by national color rings. The reverse has multiple pinholes. Measurements: 83mm x 83mm Weight: xx gram.
Post 1925: Same as for pre 1925 versions, except that the reverse has a solid surface with no pinholes.
1940 - 1945: Spink Grand Cross Star (12 issued - 1 known in privat collection).Update pending
**COMMANDER STAR OF THE ORDER**
Pre 1925: Solid Sterling silver and red center globe with standing golden lion surrounded by national color rings and a golden ring around the edge. The reverse has multiple pinholes. Measurements: 75mm x 75mm Weight: xx gram.
Post 1925: Same as for pre 1925 versions, except that the reverse has a solid surface with no pinholes.
**CASE OF ISSUE**
The cases are covered in dark red/burgundy colored leather with gold embossed line pattern along the edges of the lid. The inside lid is covered in white silk with the name of the jeweler in gold letters. The bottom of the case is covered in burgundy colored velour fabric and has an inside lid for the sash/ribbon compartment.
The cases can be divided into 4 groups:
"Tostrup-Kristiania" for 1882-1925 versions. Reportedly Tostrup used the "Kristiania" name stamped in golden letters under the lid of the cases until the old stock was exhausted in the late 1930's. Covered in leather.
"Tostrup-Oslo" for 1925-1960's. Covered in a paper like material.
"Tostrup-Oslo" 1960's -1993. Covered in a leatherette material. Curved lid with St. Olav and Crown on top of lid.
"David Andersen-Oslo" for 1993-2005
**SASH AND RIBBONS OF THE ORDER**
The sash and ribbons are made of red silk moiré with stripes at the edges in the colors of white-blue-white. The colors of the Norwegian flag.
Grand Cross - the sash is 3.94 inches (10 cm) wide.
Commander - the neck ribbon is 2.36 inches (6 cm) wide.
Knight class - the ribbon is 1.57 inches (4 cm) wide.
LADY'S VERSIONS OF ST. OLAV
LADY'S GRAND CROSS SASH
The Lady's Grand Cross sash is made of a narrower ribbon (5 cm) than the one used for men (10 cm). The ribbon used for the Lady’s sash is the same as used for the Commander Neck ribbon.
LADY'S COMMANDER BOW TIE
The Lady’s Commander versions are not worn in a neck ribbon but on the chest in a special Lady’s Bow Tie. The Bow ribbon requires a special circular ring on the crown of the Badge, and an extra one between in order to be correct. The Lady’s versions of the Commander Class is issued in the ordinary Commander case of issue.
**THE HISTORY OF THE COURT JEWELERS OF ST. OLAV**
The main jeweler for St. Olav for the period 1847 to 1875 was Court Jeweler HJORTZBERG (in fact his widow, since 1835), however, Carl Fredrik CARLMAN was "her supervisor in the workshop" from 1854. Court Jeweler Carl Fredrik CARLMAN took over officially in 1875 when Mrs. Hjortzberg died. A Norwegian/Swedish goldsmith, Christian Hammer, in Stockholm, also delivered some St. Olav badges at that time, under the name of CETHELIUS - Stockholm. In 1859 it is recorded that goldsmith THUNE in Christiania delivered a few badges to the Chancellor in Stockholm. From 1884, J. TOSTRUP - Kristiania, became the only jeweler (Royal Court Jeweler) for the Order of St. Olav. In 1992, David-Andersen in Oslo became the new Court Jeweler for the Order.
External shipping case for Knight Class for 1937-1960 case of issue. King Haakon VII and King Olav V
A rare jeweler's outer carton as seen above with printed label for Knight Class 1 and 2 of the Order of St. Olav. When made by the court jeweler, the Order in its case of issue was placed in these cardboard outer cartons to protect the cases. Very few survived.
Current style cases for the insignia of the Order of St. Olav 1974 - 2003
(click on thumbnails for more detail)
1961-2004
1961-2004 Commander Star case
1961-2004 Commander case
How to wear the Grand Cross together with other insignia
The Grand Cross of the Order with the Sash worn over the right shoulder towards the left hip with the Badge attached.
St Olav Grand Cross with the Danish Order of the Dannebrog.
St. Olav Grand Cross with the Portuguese Order of Christ.
Professors Ole-Johan Dahl and Kristen Nygaard of Norway.
How to wear the Commander Class II
Two Commanders honored
The Association for Computing Machinery (ACM) has presented the 2001 A.M. Turing Award, considered the "Nobel Prize of Computing," to the Professors Ole-Johan Dahl and Kristen Nygaard of Norway at the University of Oslo for their role in the invention of object-oriented programming, the most widely used programming model today. Commanders Class 2 of the Order of St. Olav, 2000.
Commander Class 2 Military Division with neck ribbon worn together with miniature copies.
Rosette lapel for the Commander Class 2 of the Order of St. Olav.
Egil Myklebust, Commander, 1999
Professor Harald A. Oye, Knight 1
Sivilombudsman Arne Fliflet, Commander, St. Olav.
Kaare R. Norum, Commander
Lapel pins for St. Olav. Manufactured by M. W. Mørch & Søns Eftf. ApS, appointed by the Royal Danish Court for the Danish Chancery since 1830, Copenhagen, Denmark. From left to right: Grand Cross class (gold wings), Commander with Star (gold & silver wings), Commander (silver wings), Knight Class 1 (rosette no wings, not pictured) and Knight Class 2 (ribbon bar).
Lapel Pins, Ribbon and Sash
St. Olav lapel pins for Knight Class II (bow tie) and Knight Class I
Grand Cross ribbon bar for military uniform.
Grand Cross Badge with Sash. 1937 -1974. King Haakon VII and King Olav V *
Ribbon types in silk moire. (From left to right: Knight/Knight Spinks and Commander ribbons)
Mini ribbons for the versions of pre 1906 and post 1906 (the wider ribbon).
Hallmark located on the reverse of the suspension loop.
1937-1974 Hallmark "J Tostrup Oslo 750"
An original pencil and watercolor of the Royal Norwegian Order of St. Olav
Since the insignia of the Order is to be returned to the Chancery, some family members arrange for an artistic rendering to be made of the Order. The framed award diploma together with the art work makes a nice memorabilia.
(Size: Frame 11.5 by 17.5 inches / Artwork 8 by 13 inches)
The Royal Norwegian Standard
ORDER LITERATURE
"Royal Insignia: British and Foreign Order of Chivalry from the Royal Collection" by Stephen J. Patterson, Merrell Holberton, April 1995.
"Vernon's Collector' Guide to Orders, Medals & Decorations (with valuations)", by Sydney B. Vernon, 4th (Revised), Edition, 2000.
"Orders and Decorations of Europe in Color", by Paul Hieronymussen, The Macmillian Company, New York, 1967
Hieronymussen, P.: "Europæiske ordner i farver". Politikens förlag, Copenhagen 1966.
Areen, E.E.: "De nordiska ländernas officiella belöningsmedaljer, heders- och minnestecken från 1500-talet till våra dagar", Stockholm 1938.
Berghman, Arvid: "Nordiska riddareordnar och dekorationer", Malmø 1949.
Areen, E.E. og Lewenhaupt, C.: "De nordiska ländernas riddarordnar", Volume 1-3, Stockholm 1932-42.
Stevnsborg, Lars: "Danmarks Riges medaljer og hæderstegn 1670-1990", Frederiksberg 1991.
Boalt, G. m.fl. The European Orders of Chivalry, Southern Illinois University Press, Stockholm 1971.
Löwenhielm, F. Svenska ordnar och medaljer, Atlantis, Stockholm 1987, 2 edition, 1998.
"Kungl. Svenska Riddarordnar I" by H.J.S. Kleberg, Stockholm, 1935
"Kungl. Svenska Riddarordnar II" by H.J.S. Kleberg, Stockholm, 1935
"Ordner" by Rolf Normann Torgersen, Oslo, 1987
"De Kungl. Svenska Riddarornarna" by the Secretary of his Royal Highness' Orders, Stockholm, 1975
"Danske Ordensinsignier" by Rolf Christensen, Copenhagen, 1998
"Aereslegionen og Dannebrogorden" Catalogue by The Danish Kings Cronological Collection - Rosenborg, 28.4-31.5 1982
"De Kongelige Danske Ridderordener" by H. F. Grandjean, Copenhagen, 1903
"De Nordiska Landrnas Riddarordnar I" by Ernst E. Areen and Sten Lewenhaupt, Sweden, 1942
"De Nordiska Landrnas Riddarordnar II" by Ernst E. Areen and Sten Lewenhaupt, Sweden, 1942
"De Nordiska Landrnas Riddarordnar III" by Ernst E. Areen and Sten Lewenhaupt, Sweden, 1942
"Court Jewelers of the World" by J. Jacob, Cherry Hill, NJ, 1978
"Danish Orders and Medal", P. Jorgensen, Copenhagen, 1964
"Den Kongelige Norske Sankt Olavs Orden 1847-1947", Ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
"Den kongelig norske St. Olavs Orden". Kort oversikt over ordenens historie og biografiskeoplysninger om dens nulevende norske medlemmer, med portretter, samt regler for bæring av dekorasjoner. Redigert av Kansellichef, Major S. Blom. Illustrerad. Oslo, A. M. Hanches forlag, 1934
"Den kongelige norske St. Olavs orden". Kort oversigt over ordenes historie og meddelelser om dens nulevende norske medlemmer, med portrætter. Kristiania, 1913
"Europäische Orden ab 1700 Katalog - Ohne Deutschland", Klenau, Arnhard Graf
"Fra Korsridder til Ridderkors", Danske Ordenskapitlet, 1993
Wants more candidates for the Order of St. Olav - "Vil ha flere forslag til St. Olavs orden" - Kansellisjef Egil Vindorum
Source: Dagbladet by Jens Ove Kristiansen, 9/23/2004 - in Norwegian
STASELIG: Kjell Magne Bondevik har fått den, og flere skal det bli, lover Kansellisjefen. Nå ønsker han gode forslag på kandidater til St. Olavsordenen og Kongens Fortjenestemedalje.
HAR ORDEN: Kansellisjef Egil Vindorum har alle St. Olaver og Fortjenstmedaljer i sin varetekt.
Kjenner du noen som fortjener St. Olavs orden. I så fall send ditt forslag til Fylkesmannen!
(Dagbladet.no): Kjell Magne Bondevik har fått den, og flere skal det bli.
- Bortsett fra i de tilfeller hvor St. Olav deles ut i kraft av et embete skjer det etter forslag på personer. Vi vil gjerne ha flere forslag på folk som fortjener både fortjenstmedaljer og St. Olav, forteller kansellisjef Egil Vindorum.
Kansellisjefen mener tildelning av St. Olav til regjeringsmedlemmer gjør Norge mer i tråd med andre land.
- Vi har sett hen til hvordan dette fungerer i land som Danmark, Finland og Island, sier Vindorum.
Han er sjef for Ordenskanselliet og Ordensrådets ekspedisjonskontor. Det betyr at ordenene som skal deles ut også rent fysisk befinner seg i hans varetekt. Vindorum bestyrer også utdelingen av Kongens Fortjenstmedalje i gull og sølv. I kraft av sin stilling som kansellisjef selv Kommandør av St. Olavs orden.
Hvem som skal få St. Olav, og i hvilken grad, avgjøres til slutt av Kongen, etter innstilling fra Ordensrådet.
- De siste årene har vi sett en liten oppgang i utdelingen av dekorasjoner. Det virker som det blir mer populært igjen, sier kansellisjefen.
Ordenene brukes kun til galla, forteller Vindorum. Unntaket er et knappehullsmerke, litt mindre enn hodet på en tegnestift. Dette kan bæres når som helst som et bevis på at man har mottatt en St. Olav. At ordningen med St. Olav til ministere og statsråder tas opp igjen mener Vindorum er naturlig.
- En av de første gjerningene til Kongen i 1905 var å tildele statsminister Christian Michelsen Storkorset. Det skapte noe debatt, sier han.
Prisen Slottet må ut med for en St. Olav varierer etter grad, men et Storkors med alt som skal til kommer på om lag 15.000 kroner.
Ordenene er for øvrig Kongens eiendom. Det betyr at når et medlem av ordenen dør blir den ikke en del av arvegodset til de etterlatte. Da skal alt returneres til Slottet.
Vindorum bestyrer også utdelingen av Kongens Fortjenstmedalje i sølv og gull, som går til «mer vanlige» nordmenn. Også her vil Vindorum gjerne ha flere forslag.
Noen fortjente?
Kongens Fortjenstmedalje ble stiftet av Kong Haakon VII i 1908 'til belønning for fortjenster av kunst, vitenskap og næringsliv, og for utmerket forhold i offentlig tjeneste'.
I sølv utdeles Kongens fortjentsmedalje blant annet ut som belønning for særlig fortjenstlig innsats over lengre tid i samfunnslivet i offentlig stilling eller verv, ved innsats i frivillige organisasjoner eller ved annen personlig virksomhet av samfunnsnyttig betydning.
Kongens fortjenstmedalje i gull kan i særlige tilfeller utdeles som belønning for en livsinnsats av landsomfattende betydning samt for pionérinnsats på et eller flere områder av landsgavnlig natur. Den deles også ut for innsats for kunst, kultur og vitenskap samt sosialt og humanitært arbeid av samfunnsmessig verdi og av landsomfattende betydning som har pågått gjennom lengre tid.
- Kom med forslag, oppfordrer Vindorum.
Is the Award of St. Olav public Information and covered by the Norwegian Public Information Act?
(In Norwegian)
Forvaltningsrett
Offentlighetsloven § 1
Saksnummer: 2002/9717 EO TME/KRY
Dato: 25.11.2002
Anmodning om uttalelse vedrørende offentlighetslovens anvendelsesområde
Vi viser til brev 13. november 2002 hvor Utenriksdepartementet ber om en vurdering av offentlighetslovens anvendelsesområde i saker angående ordener, utmerkelser o.l. som utdeles av Kongen personlig.
Vi er i all hovedsak enig i Utenriksdepartementets vurderinger og vil derfor bare kommentere visse sider av saken.
Lovavdelingen støtter Utenriksdepartementets vurdering når det gjelder spørsmålet om tildeling av St. Olavs Orden faller utenfor offentlighetslovens anvendelsesområde. Spørsmålet blir da om tildeling av Den Kongelige Norske Fortjenstorden må løses på samme måte.
Fortjenstordenen har langt på vei samme karakter som St. Olavs Orden. Utgangspunktet må derfor være at vi er utenfor offentlighetslovens område. Protokollsjefens rolle som medlem i Ordensrådet, kan ikke føre til et annet resultat. Dokumentene er her sendt til Protokollsjefen som medlem i Ordensrådet, ikke som tjenestemann i departementet.1 Det kan ikke være avgjørende at innkommende brev blir innført i postjournalen i anonymisert form.
Hvis dokumentene benyttes i saksbehandlingen i departementet, vil de imidlertid måtte anses som forvaltningens saksdokumenter og falle innenfor offentlighetslovens anvendelsesområde. I dette tilfellet er det opplyst at sakene ikke drøftes i avdelingsmøter, seksjonsmøter eller lignende. Vi går derfor ut fra at sakene ikke brukes i departementets saksbehandling, men at det bare er sekretariatet for Fortjenstordenen, protokollsjefen og to personer med sekretariatsfunksjoner, som har befatning med sakene, og da bare i forbindelse med denne spesielle oppgaven.
Fotnoter 1 Se Lovavdelingens uttalelser i saken om en ekspedisjonssjefs rolle som medlem av Christian Radichs råd, Snr. 99/3666 E.
Brev med vedlagt notat 13. november 2002 fra Utenriksdepartementet:
Anmodning om uttalelse vedrørende offentlighetslovens anvendelsesområde
Utenriksdepartementet anmoder herved om en vurdering av offentlighetslovens anvendelse i saker angående ordener, utmerkelser o.l. som tildeles av Kongen personlig. For nærmere informasjon vises det til vedlagte utkast til notat.
…
Utenriksdepartementet tør be om et raskt svar på henvendelsen, for å kunne besvare klagen så raskt som mulig.
Notat:
Klage på avslag om dokumentinnsyn
Det vises til klage på avslag på anmodning om dokumentinnsyn fra journalist Alexander Øystå i Verdens Gang som er til behandling i Diplomatseksjonen, samt samtaler Christensen/Myklebust. Øystås anmodning om innsyn i et brev av 12.04.1999 fra Bjarne Mørk–Eidem som president for Foreningen Norden hvor det ble foreslått å gi Den Kongelige Norske Fortjenstorden til Thorbjörn Fälldin, ble avslått under henvisning til offentlighetslovens § 5a som gjelder taushetsbelagte opplysninger.
Klagesaken reiser et prinsipielt viktig spørsmål, nemlig i hvilken grad dokumenter knyttet til utdelinger av ordener, fortjenstmedaljer o.l. foretatt av Kongen omfattes av offentlighetsloven. Offentlighetsloven gjelder for den virksomhet som drives av forvaltningsorganer, jf. lovens § 1.
I norsk forfatningsrettslig teori er den rådende oppfatning at Kongens rett til å meddele ordener, fortjenstmedaljer o.l. i medhold av grunnlovens § 23 er en avgjørelsesmyndighet av rent personlig karakter (et såkalt personlig prerogativ)1. Hvem som skal bære en orden eller fortjenstmedalje berører ikke rikets interesser i nevneverdig grad, og er heller ikke et spørsmål av stor betydning for landets borgere2.
Kongen er i prinsippet et offentlig organ etter loven, også i de tilfeller hvor han unntaksvis utøver offentlig myndighet utenfor statsråd3 I sitt foredrag til kgl. res. av 11. juni 1971 om offentlighetslovens ikrafttredelse antok Justisdepartementet at saker om tildeling av ordener, utmerkelser eller andre æresbevisninger vil være unntatt fra offentlighetslovens virkeområde såfremt æresbevisningen gis av Kongen personlig. Kongen personlig opptrer ikke i egenskap av å være noe offentlig organ ved slike tildelinger. Æresbevisninger gitt av Kongen i statsråd er på den annen side i prinsippet underlagt offentlighet.
Det er på bakgrunn av Justisdepartementets foredrag i forbindelse med ovennevnte kgl. res. av 11. juni 1971 i teorien lagt til grunn at tildeling av St. Olavs Orden ikke anses for å falle inn under offentlighetslovens anvendelsesområde4 Selv om St. Olavs Orden har et visst offisielt preg (bl.a. er dens statutter inntatt i Norges Statskalender) er det her verken behov for eller ønskelig å la offentlighetsloven komme til anvendelse5
Det er grunn til å anta at det samme må gjelde for den aktuelle æresbevisningen, Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Ordenen ble av Kongen formelt innstiftet i 1985, og er av den grunn ikke omtalt i ovennevnte teori av eldre dato. Denne ordenen tildeles på samme måte som St. Olavs Orden av Kongen personlig etter tilrådning fra et ordensråd. Ordensrådet fungerer som et organ for Kongen personlig, og dets rolle som forberedende instans for de enkelte tildelinger kan neppe begrunne at offentlighetsloven skal komme til anvendelse.
Protokollsjefen fungerer som medlem av Ordensrådet. Justisdepartementet antok i en uttalelse i 1999 at brev stilet til en ekspedisjonssjef i UD som i kraft av sin tilsetting i UD var medlem av Christian Radichs råd måtte anses som tjenestemannens, ikke forvaltningens dokumenter. Som følge av dette skal slike brev i utgangspunktet falle utenfor offentlighetsloven.
Det ble imidlertid antatt at dette ikke gjelder dersom disse brevene blir brukt i den øvrige saksbehandlingen i departementet. Dersom brevene blir journalført/arkivert og dermed gjort tilgjengelige for departementets øvrige saksbehandlere er det en viss mulighet for at brevene er underlagt offentlighet. Løsningen er i slike tilfeller usikker.
Til forskjell fra St. Olavs Orden er sekretariatet for Den Kongelige Norske Fortjenstorden organisert innenfor UDs Protokollavdeling. I tillegg til Protokollsjefen utøver to personer sekretariatsfunksjoner. Sakene drøftes ikke i avdelingsmøter, seksjonsmøter e.l. Ordenens omkostninger dekkes likeså av UD. Hvorvidt dette kan begrunne offentlighet er usikkert.
Den Kongelige Norske Fortjenstorden retter seg først og fremst mot utenlandske borgere og nordmenn bosatt i utlandet. Sekretariatet er derfor av praktiske årsaker organisert innenfor Protokollavdelingen. Alle møter i forbindelse med tildeling av ordenen finner sted på Slottet. Den Kongelige Norske Fortjenstorden og St. Olavs Orden er like av natur, og burde derfor stå i samme stilling i forhold til offentlighetsloven.
Hensynene bak offentlighetsloven er bl.a. å styrke demokratiet og borgernes rettssikkerhet ved å gi innsyn i forvaltningens saksdokumenter. I foreliggende sak befinner man seg på et område underlagt Kongens personlige avgjørelsesmyndighet, og som ikke i nevneverdig grad berører offentlige interesser. Hensynene bak offentlighetsloven gjør seg derfor i liten grad gjeldende.
Det foreligger gode grunner for å unnta slike dokumenter fra offentlighet. Dersom offentlighetsloven kommer til anvendelse ved tildeling av ordener o.l. foretatt av Kongen personlig, innebærer det at dokumentene vil være offentlige for innsyn også i de tilfeller hvor den anbefalte/innstilte kandidat etter en nærmere vurdering ikke blir funnet æresbevisningen verdig. Dette vil kunne oppfattes som kompromitterende for den aktuelle kandidat.
Kongen vil også kunne bli gjenstand for kritikk i tilfeller hvor presumtivt gode kandidater blir foreslått uten å bli æresbevisningen til del. St. Olavs Orden og andre liknende utmerkelser ikke er ment å skulle virke kontroversielt, og en offentlig debatt i tilknytning til slike æresbevisninger er ikke ønskelig.
Det er på bakgrunn av ovennevnte betraktninger nærliggende å anta at offentlighetsloven i foreliggende sak ikke kommer til anvendelse, og at klage på avslag på dokumentinnsyn på dette grunnlag avslås. Denne vurderingen av offentlighetslovens anvendelsesområde for ordener som deles ut av Kongen personlig støttes av Justisdepartementet i den vedlagte uttalelsen.
Justisdepartementets tolkningsuttalelser blir publisert på internett (på ”odin.dep.no”), med mindre mottakerdepartementet motsetter seg dette, jf. vedlagte skjema. Seksjon for folkerett kan for sin del ikke se at det er grunn til å motsette seg en slik publisering, men antar at Diplomatseksjonen bør besvare forespørselen.
Det tilrås derfor at det sendes et svarbrev til Øystå hvor det fremgår at dokumenter tilknyttet tildelinger av ordener o.l. foretatt av Kongen personlig ikke omfattes av offentlighetslovens anvendelsesområde, og at klagen på dette grunnlag avslås.
Fotnoter: 1 Andenæs, Statsforfatningen i Norge s. 196
2 Fleischer, Lov og rett 1968 på s. 245 - 246
3 Frihagen, Offentlighetsloven I på s. 66
4 Hellesylt, Lov og rett 1971 på s. 225
5 Frihagen, Offentlighetsloven I på s. 66
Instruks til Utenrikstjenesten
(in Norwegian)
Instructions by the Foreing Ministry to Norwegian Embassies and Consulates Abroad regarding St. Olav and required record keeping.
Kilde: Utenriksdepartmentet
§11. Protokoller og fortegnelser.
Til §11.
1.a) Ved alle stasjoner:
“Fortegnelse over norske statsborgere skal føres elektronisk. Datatilsynets tillatelse til dette er innhentet.
Elektronisk fortegnelse over personer innen embetsdistriktet som er tildelt norske dekorasjoner eller utmerkelser, føres med følgende opplysinger: Den dekorerte persons fulle navn, stilling, fødested, fødselsdato, dekorasjonens eller utmerkelsens art og grad, dekorasjonsdatoen og kort angivelse av begrunnelsen for utmerkelsen, med henvisning til eventuell korrespondanse om saken i stasjonens arkiv; og eventuell tilbakeleveringsdato for St. Olavs Ordens vedkommende.
Norske utmerkelser og hederstegn forblir den dekorertes (og senere hans arvingers) eiendom, unntatt St. Olavs Orden, som skal tilbakesendes når den dekorerte tildeles en høyere grad av ordenen, eller avgår ved døden. I utlandet skjer tilbakesendingen vanligvis gjennom vedkommende stasjon.”
Ordens-nekt fra Jens til Kongen Regjeringspolitikerne vil ikke ta imot kongelige ordener Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og hans rød-grønne regjering har kollektivt bestemt seg for å nekte å ta imot St. Olavs-ordener fra kong Harald. (Source: VG)
KOLLEKTIV NEKT: Den rød-grønne regjeringen til Jens Stoltenberg fotografert i statsråd på Slottet tidligere i høst. Nå har regjeringspolitikerne blitt enige om at de ikke ønsker å motta kongelige ordener. Foto: SCANPIX POOL
Stoltenberg bekreftet overfor VG i går ettermiddag at Regjeringens medlemmer har diskutert og kommet frem til enighet.
- Jeg og statsrådene er enige om at vi ikke ønsker å motta kongelige ordener, i den grad det skulle bli aktuelt, sier Stoltenberg.
Ny linje
Det er for å si det forsiktig en helt ny line. Spesielt sett i lys av at nylig avtroppende stortingspresident fra Ap Jørgen Hårek Kosmo så sent som onsdag kveld på Grand Hotel lot sitt bryst bekle med selveste Storkorset, den høyeste graden av St. Olavs Orden som finnes, og som svært få sivile nordmenn har fått.
Jørgen Hårek Kosmo fra Horten trådte inn i en liten eksklusiv gruppe med blant andre Edvard Grieg, Thor Heyerdahl og Helge Ingstad.
Det har stått strid om hvorvidt politikerne bør ta imot slike ordener, etter at det ble kjent at statsminister Kjell Magne Bondevik mottok Storkorset i 2003. Siden har flere fra hans regjering fått lavere grader av St. Olavs-ordenen.
Avgått utenriksminister Jan Petersen er blitt kommandør med stjerne, og blant andre eks-statsrådene Lars Sponheim, Odd Einar Dørum, Valgerd Svarstad Haugland og Dagfinn Høybråten er blitt kommandør av St. Olav.
Det har tidligere vært tradisjon for ikke å ta imot slike ordener.
Fra statsminister Einar Gerhardsens tid etter krigen og frem til Gro Harlem Brundtland, ja, sågar Kåre Willoch, har det ikke vært tradisjon å ta imot noen orden for politikerne.
Sier nei takk
Nå innfører Jens Stoltenberg og hans regjering denne nei takk-ordningen igjen etter at medaljer har drysset over utvalgte politikere de siste årene.
Stoltenberg vil ikke kommentere saken ut over å bekrefte avgjørelsen. Det er ikke aktuelt å sette en stopper for ordensutdelinger generelt, fordi det er et ansvar som tillegger Kongen.
En av de nærmeste dagene skal det være et nytt møte i ordensutvalget som avgir innstilling om hvem som skal få medalje.
Jens Stoltenberg er selv en meget aktuell kandidat til å få et slikt tilbud, fra sin forrige statsministerperiode.
St. Olavs-ordenen kan gis statsministeren og utenriksministeren etter at de har sittet i sin stilling i ett år. Øvrige statsråder kan få den etter å ha sittet i regjering i fire år.
Ved Statsministerens kontor regner de med at man ved Slottet merker seg Stoltenbergs uttalelse og lar være å innstille ham.
VG sendte i går spørsmål til alle statsrådene i Stoltenbergs regjering der vi spurte om de vil ta imot St. Olavs-ordenen fra Kongen hvis de får tilbudet.
Finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen svarte og sa at de var blitt enige om en felles holdning, men at det var Statsministerens kontor (SMK) som skulle informere om saken.
Flere andre statsråder viste også til SMK.
Eksklusivt
St. Olavs Orden er inndelt i fem grader: Storkors, Kommandør med stjerne, Kommandør, Ridder av 1. klasse og Ridder.
Svært få gjenlevende ikke-kongelige har fått Storkors: tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith og tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, samt altså Kosmo, som fikk Storkorset av kansellisjef Egil Vindorum ved en offisiell tilstelning ved Grand Hotel onsdag kveld
(VG 04.11.05 kl. 06:43)
Jåleriets storkors
Knapphullskløen brer seg, og mange får St. Olavs orden. Få sier nei.
DET GÅR I storkors og ridderskap for tida. Det gjelder ikke bare Kjell Magne Bondevik, som er den første statsministeren i moderne tid som har mottatt St. Olavs orden. Kunstnere, professorer, direktører og embetsmenn, men knapt noen industriarbeider, går i en jevn strøm til Slottet for å takke for æren. Ja, selv journalister sier takk og amen. Om de slås til riddere eller knekter er ofte uklart for meg, storkors blir de neppe. For det er forbeholdt noen få. Statsministere er fra nå av blant dem. De får den automatisk etter ett års tjeneste hvis de ikke signaliserer et «nei, takk». Stortingets president er i samme automatikk. Det er blitt et distansemerke, omtrent som svømmeknappen: 200 meter og du blir dekorert. Kjell Magne Bondevik syns åpenbart det er stas, og det syns nok flere og flere. Den ene gamle raddis etter den andre lar seg kongelig dekorere. Slik har det så- visst ikke vært historisk.
DET HAR STÅTT strid om ordensvesenet. Noen ser det prinsipielt og sier nei fordi de mener det bygger opp under en samfunnsform og en styreform de finner avleggs. Andre syns det simpelthen er noe jåleri. Det lukter middelalder av det hele. Ordet orden betyr jo klasse eller stand, og de kongelige ordenene ble innstiftet for å markere bånd mellom konge og adel. En av Danmark-Norges diktere, P.A. Heiberg, sa at «ordener henger man på idioter, stjerner og bånd man kun adelen gir. Dog, har man hjerne, kan man jo gjerne unnvære orden og stjerne». Det var før 1814, men allerede i riksforsamlingen på Eidsvoll var det stor uenighet om ordensvesenet. Utover 1800-tallet ble det tatt opp forslag om å avskaffe det. I 1913 vedtok faktisk Stortinget det. I debatten markerte spesielt Venstres seinere leder, skipsreder Johan Ludvig Mowinckel, seg med sterke utfall. Han snakket om ordenskjærhet og ordensgalskap, «og alt det som knytter seg til lysten til å få ordener, strevet, kryperiet, hykleriet som da må brukes for å få enten naboens bryst eller sitt eget dekorert».
MOWINCKEL MOTTOK aldri St. Olav, selv om han var statsminister en gang mer enn Kjell Magne Bondevik. I det hele tatt har det vært solid tradisjon for at folk på venstresiden har sagt nei til den kongelige heder. Men Høyres John Lyng sa også konsekvent nei til ordener. Det går en historie om en gang han som utenriksminister besøkte keiser Haile Selassie i Etiopia. På flyturen hjem satt representantene for hans departement og beundret sine medaljer. Selv kunne utenriksministeren triumferende pakke opp et gull sigaretui, en gave fra keiseren som erstatning for den manglende interesse for det etiopiske dingeldangel.
DE SOM IKKE ville ha det kongelige kors hengende på brystet, hadde imidlertid et alternativ, Borgerdådsmedaljen, som rager over St. Olav. Den ble innstiftet i 1819 og ble tildelt av regjeringen. Utover på 1900-tallet ble den oppfattet som en sosialdemokratisk orden, og ble tildelt folk som Johan Nygaardsvold, Einar Gerhardsen, Trygve Lie, men også Høyres C.J. Hambro og Venstres Wilhelm Thagaard. Tildelingen til prisdirektør Thagaard vakte stor ståhei, han var jo ingen samlende figur. «Verdas mektigaste mann», Trygve Lie syntes medaljen var lett. I dag er det bare én person som kan ta den på seg ved høytidelige anledninger, krigshelten og Ap-mannen Jens Chr. Hauge. Men for ikke lenge siden tok ei gruppe Høyre-folk initiativ til å søke regjeringen om at Kåre Willoch burde få den. Dette skapte åpenbart store problemer for regjeringen, som sendte anmodningen fram og tilbake mellom departementene. Saken ble diskutert i regjeringen, uten at det ble fattet noen beslutning. I praksis later det nå til at denne æresbevisningen er nedlagt. I stedet begynner altså statsministerens gallaantrekk mer og mer å likne på Oscar Mathiesens medaljebehengte bryst.
ORDENSJÅLERIET er en del av tidsånden. Fjesket rundt Mette-Marit og Haakon, Märtha og Ari er av samme slag. Etter 1970-åras likhetstenkning, da også studentenes griseorden, selve anti-St. Olav, ble lagt på is, er det nå tid for den individuelle ære i et spill om makt og kulturelt bestemt suksess. Da er det også fare for at æren inflateres. Jeg skal så visst ikke gråte over det, ikle gjerne hele folket storkors. Men ordener hadde sin opprinnelse i føydalsamfunnet, og er knyttet til en samfunnsformasjon med klar standsinndeling. Dagens automattildelinger passer dårlig for slike forestillinger. Nå er St. Olav i ferd med å bli en rekkehusorden for en nettverksadel som sprader rundt med ordensbånd over svulmende mager ved kjøpmannsbryllup og slottsmiddager. La meg si det: Jeg sier nei takk.
Disclaimer: Please note that this is an informative for non-profit site presenting the Royal Norwegian Order of St. Olav, it's history, insignia and Grand Cross awards of the Order since the 1847 inception. Every effort is made to provide a high quality and accurate presentation, however webmaster is not responsible for any inaccuracies in the information presented or links to other sites. Please contact webmaster with any queries, updates or corrections. Thanks. - Armand Knutsen, Webmaster, 2006
Den Kongelige Norske St. Olavs Orden ble stiftet av Kong Oscar I i 1847, og tildeles som «belønning for utmerkede fortjenster av fedrelandet og menneskeheten». St. Olavs Orden er oppkalt etter Norges helgenkonge, Olav den Hellige, og er inndelt i fem grader: Storkors, Kommandør med Stjerne, Kommandør, Ridder av 1. klasse og Ridder. Til ordenen hører det også et Kjede som H.M. Kongen kan tildele innehavere av Storkorset - in Norwegian.
